Karin Ranøien

Våre tanker går nå først og fremst til Leif Ingvar og Kristian med sine familier, men også til Fred og Marit med deres familier. Å miste sin mor/svigermor og søster er tungt og krevende. Som søskenbarn husker jeg Karin fra den tiden hun var stor nok til å stå på sparken til sin mor hvor hun holdt seg i tverrstaget. Blid og sprudlende den gangen også, sjøl om snørrn rant. Som voksen husker jeg Karin først og fremst fra turer inne i Erlia. Der var Karin en omtenksom nabo til min mor, som gjorde at hun kunne være der, uten å være redd på sine gamle dager. Min mor roste Karin som en gud for henne, Karin stakk bortom både titt og ofte og de hadde mye å snakke om de to. Jeg rakk så vidt å besøke Karin to ganger på sykehjemmet i fjor. Hun var en tapper pasient ved godt mot og humør, men som slet med sin plagsomme Kols. Likevel var hun som vanlig både humørfylt og ved godt mot. Hun understreket at hun var yngste pasient der, så hun så for seg mange år fremover. Slik ble det ikke. Berit og jeg har svært gode minner etter Karin som etter vårt syn var usedvanlig blid omsorgsfull og god. Akkurat nå er alt bare trist

Kjære Karin, alt for tidlig gikk du bort️takk for alle gode minner med deg og Roar, alle de årene vi har vært på ferie på besøk hos mine besteforeldre på Stormoen og i Erlia. Lån av hytta de når bestemor sin hytte ble solgt.. Takk for din gjestfrihet og positive livsholdning. Aldri hørte vi deg klage, tross alvorlig kols, det har jeg tenkt mye på. Vi fikk en god prat 13/12 etter din bursdag, om Roar, sønner, svigerdatter og barnebarna du var så glad i! Vet savnet etter deg blir stort🥰️hvil i fred👼🏻

Takk for alle gode minner️ Fra min barndom, ungdomstid og fra når jeg bodde på Røros og etterpå. Fra Erlia, fra gaten, Peik, og alt du disket opp med når vi kom på besøk. At du satt med meg inne hos bestemor etter at hun gikk bort, og vi mimret inne hos henne på Gjøsvika. Og alt du ordnet og donet med, alltid hjelpsom, snill og hjertevarm️.