Inger O. Sundt Johansen

Kjære tante Inger Det er uvirkelig og veldig trist at du ikke lengre er blant oss.
Jeg tar med meg alle de gode minnene om deg, særlig fra den fra plassen som du var så glad i - sætra uti Gjøsvika.
Jeg vokste opp rett nedenfor setra og sprang opp på besøk med det samme dere kom, i alle ferier.
Den lune og trivelige atmosfæren på setra vil bestandig være der etter deg.
Takk for turene vi hadde sammen i min barndom, alle de trivelig kaffeselskapene i Gjøsvika og at du var storesøster og en god venn for pappa ️
Hvil i fred, Inger - minnene om deg tar vi med oss videre ️

Kjære Inger - du var mer enn en god nabo - du var et familiemedlem for oss. Har så mange koselige minner. Du fikk et rikt liv, nesten til det siste. Mange som sto deg enda nærmere, vil kjenne på sorg og savn lenge - og slik må det være, når en elsket person går bort.
Til dere, Tore og Randi m fam vil jeg si: De vi elsker, drar ikke fra oss - de går ved vår side hver dag - usynlig og lydløs, men bestandig nær. Fortsatt elsket - fortsatt savnet - og veldig kjær.

Takk for hyggelige familietreff! Det var så koselig den julaften du var hos oss i Nittedal! Hvil i fred!

Til min mormor, jeg glemmer aldri hvor bra jeg hadde det når du pakket meg perfekt inn i dyna før jeg skulle sove. Du gjorde meg så trygg og varm. Mormor, du kommer alltid til å være den sterkeste personen jeg vet om. Alltid i mitt hjerte, elsker deg for alltid

Kjære mormor
Jeg kommer alltid til å savne de varme klemmene dine, de utrolige historiene dine, det vakre smilet ditt, og ikke minst all den støtten og omsorgen jeg har fått av deg. Du har uten tvil preget meg som menneske.
Hvil i fred kjære nydelige mormor ️

Det var alltid hyggelig å treffe deg i familieselskaper hos Randi og Ernst, kjære Inger. Vi vil minnes deg som et flott menneske og takke for gode minner.

Tiden takk for alle gode minner kjære gode varme spreke Inger. Hvil i fred! Det var godt å være din favorittsvigersønn:)

Inger og jeg ble kjent mens vi jobbet som "samaritter" på Røros sykehus. I 1950 reiste vi sammen til Levanger hvor vi tok utdannelse som sykepleiere. Utdannelsen tok 3 år pluss ett pliktår. Inger valgte å ta pliktåret sitt på røntgenavdelingen på Innherred sykehus. Inger fortsatte som sykepleier på røntgen og ble etter hvert oversykepleier. Inger og jeg har vært nære venner. Vi ble gift med hver vår "Levangs-gut" og har fulgt hverandre gjennom hele voksenlivet på Levanger. Takk for godt vennskap og mange gode minner!