Tusen takk for omsorg, hyggelige hilsner, blomster og gaver til intermediær avdeling ved Røros Sykehus. Bisettelsen i Røros kirke ble akkurat hva vi håpet på - et godt farvell og en hyllest til familiens bauta!
Kondolerer!
Jeg, Britt, fikk ti fine jobbeår sammen med Rolf i
forretningsbanken, Røros. Rolf var en god leder og læremester. Trist å ikke få slåav en prat med deg mer,Rolf
En siste hilsen kjære Rolf ️
Kondolerer.
Takk for gode minner onkel Rolf. Hvil i fred.
Min dypeste medfølelse i sorgen. Ta godt vare på hverandre i denne tunge tiden.
Godeste ff️
Takk for alle gode stunda og fine minna. Du vil alltid lev videre i våre hjerta️!
Føle med dokk i sorgen️❤️ Ta vare på hverandre.
Kondolerer️ Takk for mange gode minner onkel-Rolf, hvil i fred
Kondolerer.
Motta vår deltakelse i sorgen og savnet.
Beklager sorgen og savnet
Vår dypeste medfølelse i sorgen
En siste hilsen kjære Rolf.
Vår dypeste medfølelse i sorgen
Ta godt vare på hverandre og alle de gode minnene
Klem fra Småsetran
Kjære pappa og svigerfar,
Du var en bauta en solid bauta. I våre år har du alltid vært en solid forankring i livet, et forbilde og en snill og god far og svigerfar. Du har vært og vil alltid være i våre og våre barns hjerter og du vil huskes som verdens beste «faffar». Du har lært oss at det kun en en ting som gjelder når det kommer til suksess, og det er hardt arbeid, du burde kanskje lært oss å si at nok er nok også. Å pensjonere seg i riktig alder og nyte livet på Kanariøyene sammen med mamma var ingen dårlig idè. Du fikk mange fine år sammen med mamma, og delte felles interesse av ulike prosjekter med hus og hage, og ingen har vel bygd mer veranda og sittet mer i solen enn dere.
Vår barndom og oppvekst var fylt av lek og morro og støttende foreldre som var tilstede og tok del i alt vi måtte finne på, og hentet oss hjem når det ble for mange sprell. Du var ALLTID tilstede og tok oss med på de underligste turer i bil(ene), for bilinteressen har vi arvet av deg. Vi husker godt at det noen ganger gikk veldig raskt å komme seg på fotballkamp i Brekken, der det vanket pølser og brus i pausen.
I mange år satt vi foran TVn og kikka på tippekampen, hver gang sovna du med avisa på magen og tippekupongen i fanget. Du våkna til hver pling og mammas hjemmelagde pizza i pausen. Etter kampen var det kaffe, og da var det ikke skjelden at du spurte mamma: «Bli det nå godt te kaffen da Rut»
De siste årene ble mer strevsom enn vi hadde håpet. Med et slag ble du redusert og fikk medfølgende komplikasjoner, men dette hindret deg ikke i å fortsette å være sosial. Selv ikke etter at mamma/svigermor gikk bort så alt for tidlig i januar, stoppet det deg fra en daglig tur med «bilen» på kafè. Det var slik vi ønsket å se deg ikke sovende i en stol på boligen. Og det var slik turen endte. En kald søndag den 7. november kl 10.30 stod du og ventet på at bakeriet skulle åpne og formante til Bjørn at han måtte gå inn i bilen og sette seg mens dere ventet du må itj bli kald! Det var selvfølgelig du pappa 80 år uten stilongs med godt humør på vei te kaffeen en siste gang....
Takk for at du var der, alt du gjorde for oss og våre barn, du vil alltid leve videre i våre hjerter!