Takk for alle gode minner !

Takk for alle minner fra Holla

Takk for alle

Odd Arild og jeg ble kolleger i 1977 ved Moheia vid. skole. Vi innledet et fruktbart samarbeid, hovedsakelig i fagene engelsk og tysk, der vi utvekslet ideer og opplegg. Han var en glimrende fagperson og en fremragende pedagog i sine fag. Etter hvert ble vi venner og hadde god kontakt i alle årene jeg underviste ved Moheia. Etter at jeg forlot Moheia, holdt vi denne kontakten ved like, med både besøk og per telefon. Odd Arild hadde en utsøkt humor, og det var ikke få samtaler vi hadde der vi mimret om våre opplevelser i Mo i Rana. Det var med sorg, og ikke minst sjokk, jeg mottok det triste budskapet om at Odd Arild hadde gått bort. Vi hadde kontakt helt til det siste. Han vil bli savnet av både meg og alle som kjente han. Så hvil i fred min gode venn Odd Arild, og ha takk for alt.

Odd Arild var min mentor da jeg kom til Moheia, og han har hatt en stor betydning for at jeg følte meg hjemme fra første stund. Han var en varm og omsorgsfull person med en lun humor og en dyktig lærer. Han vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.

Trist å høre at Odd Arild har gått bort. Han var en dyktig lærer som elevene på Moheia videregående skole satte stor pris på. I tillegg hadde han hadde alltid en morsom kommentar på lur. Og hvis vi elever skulle besøke Benny i Mobekken følte vi oss alltid velkomne. Jeg tenker veldig på Benny og familien nå.

Savner deg bestefar❤️

Det var veldig trist å høre om din brå bortgang. Jeg satte veldig stor pris på deg, glimtet i øyet, den tørrvittige humoren, latteren og samtalene. Jeg vil alltid minnes deg med varme og glede. Takk for alle gode minner, hvil i fred. Du vil bli savnet🌹 

Sigrun

Eldstemann i søskenbarnflokken har brått og uventet sovnet inn og lagt ut på sin siste tur. Med 33 år mellom oss, var Odd Arild eldst og jeg yngst i denne forsamlingen, men vi hadde alltid en god tone. Han var en smule fotball- og sportsinteressert og (til tross for det ;)) alltid veltalende, hadde denne lune, underfundige humoren og tørrvittige kommentarer, var alltid et lite hakk mer pessimistisk enn han trengte å være, og ville aldri fremheve seg selv. Men humoren og måten han kunne få oss andre til å hikste av latter mens han selv satt der mer eller mindre alvorlig, er nok det jeg vil huske best. Hans noe kronglete deltakelse i Marcialonga er et lysende eksempel på én slik historie.

Han hadde mange gode, rause ord å komme med om andre, og jeg mistenker at han var en populær lærer i alle sine år ved videregående skole i Mo i Rana. Men da han ble pensjonist og til glede for oss i Trøndelag flyttet tilbake til hjemgården i Ålen, sa han at det føltes riktig, at han endelig hadde kommet hjem. Han hadde stor omsorg for oss rundt ham. Det kom alltid en gratulasjon på bursdagen, og etter at mamma ble langvarig syk, var han ofte på tråden og spurte hvordan det gikk eller på besøk hos henne med brødrene sine mens dere mimret om gamle dager, noe både hun og vi satte ufattelig stor pris på. Mine samtaler med Odd Arild ble alltid gode, og jeg verdsatte høyt hans kloke betraktninger om livet og alle kriker og kroker vi blir nødt til å svinge innom på vår ferd. Særlig de siste årene var han en stor støtte selv om han på sedvanlig vis sa at han hadde så lite å bidra med, noe som ikke kunne vært mer feil. Det han tilbød var å dele plassen sin - en stol, en kaffekopp, et måltid, ei seng å låne - med ordene: Hvil deg her en stund. Jeg tror han var fullt klar over at hva som ble sagt ikke var så betydningsfullt, men et sted å være og bli tålt midt i det vanskelige uten så mange ord er viktigste vi kan gi et menneske som har det tøft. Det ble ingen førjulskaffe i år, og det er et stort savn. Det er mye av måten han var på, som jeg ønsker å ta med meg videre i livet, så kan kanskje også jeg gjøre ferden litt lysere for noen. Med takk og i savn: Hvil i fred, Odd Arild.

Kjæmst t å savne d Gokkel❤️‍🌹

Eg har arbeidd saman med Odd Arild i rundt 30 år. Han var både humoristisk og alvorleg. Gode kommentarar kom lett. Han var grundig i alt sitt arbeid. Odd Arild var ein kollega og venn både elevar og lærarar sette pris på, ein av dei eg alltid vil hugse.

Gode minner varer evig kjære gode nabo 🌹❤️🌹

Fikk ha Odd Arild som lærer på videregående skole. Favorittlæreren, lun og varm, som øste av sin kunnskap. Kondolerer.

Uff, dette kom brått på. Odd Arild var en fargeklatt allerede i folkeskolen og i det omfattende festmiljøet i distriktet. Mange historier oppsto i kjølvatnet av skiturene til skiløper Svein Petter Sollie og tolken Odd Arild, om det var i Marcialonga, König Ludvig lauf og flere til lenge før dette var alminnelig kjente skirenn.
Kondolerer til familien❤️

Må få takke for alle hyggelige treff og dype samtaler Du blir savnet.

Kondolerer tenker på dere i sorgen ❤️❤️

Kondolerer. Føler med dere i sorgen❤️

Vi fikk gleden av å være kollegaer med Odd Arild i en årrekke ved Moheia videregående skole. Han var en god venn og kollega - hjelpsom, flink, omtenksom og beskjeden på egne vegne. Mange er de elevene som har nytt godt av Odd Arilds store kunnskaper, lune humor og store evne til formidling. Vi tenker på han med respekt og glede.

Det var med sorg i hjertet eg fekk vite at min gode ven frå studietida har gått bort. Med sin lune humor og treffande kommentarar var han eit naturleg midtpunkt i "tyskgjengen". Vi oppdaga fort at den beskjedne guten frå Ålen stakk av med toppkarakterar. Han var raus med godord til andre, men ville aldri framheve seg sjølv. Han imponerte alle med si eiga utgåve av "Faust", ei helsing til dei nye studentane: "Willkommen seid ihr neue Studenten. Habt ihr schon " Jörgensen" gekauft? (eit sørdeles tungt grammatikkverk) ?" Professorane var minst like imponerte som studentane. "Tyskgjengen" korresponderte på mail nokre år, og vi fekk fornya glede av den sjølvironiske og humoristiske Odd Arild. Du vil aldri bli gløymd. Fred over minnet.